Bokmålsordboka
sensommer, seinsommer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en seinsommer | seinsommeren | seinsommere | seinsommerne |
| seinsomreseinsomrer | seinsomrene | ||
| en sensommer | sensommeren | sensommere | sensommerne |
| sensomresensomrer | sensomrene | ||